Archive for oktober, 2012

En sikker suppevinner

En sikker suppevinner

onsdag 31. oktober 2012  |  hverdagen, hverdagsmat, høst, om mat, oppskrifter, vinter  |  2 Comments

Jeg har skrevet mye om supper i det siste, men suppe og ruskevær hører for meg sammen. Når sommeren «endelig» er over, er det på tide å kose seg med noen deilige, varme supper.

Mange mener at supper er kjedelig og at det ikke er ordentlig middag. Det kan jeg være enig i. Men det skal så lite til for å gjøre suppe til en fullverdig middag. Enten i form av rikelig med garnityr, eller i form av tilbehør. Dagens suppe er en oksehalesuppe av beste middagsvariant. Den er litt tidkrevende å lage, men jammen er det verdt det! Jeg vil gå så langt som å hevde at alle som spiser kjøtt vil like denne suppen. Den er rik på smak og har masse godt garnityr. Sammen med litt godt brød er dette et supert festmåltid.

Oksehalesuppe
(til 4 personer)

2 kg oksehale
2 løk
4 gulrøtter
1/2 selleri
1/2 purreløk (gjerne bare det grønnne)
1 søtpotet
2 ss tomatpure
Hel sort pepper
Laubærblad
Salt

Start med å sette stekovnen på 250 grader. Fordel oksehalene ut over langpannen. De skal nå svies av i ovnen. Dette for å få en pen brun kraft, og for å starte prosessen med å få vekk urenheter i kraften.

Oksehalene skal bli ganske brune (det vil nok ryke litt, så åpne vinduet før du åpner ovnen) og vil trenge ca 20 minutter i ovnen. Snu gjerne litt på dem underveis.

Når oksehalene er klare skal de has over i en stor kjele. Pass på at du får skrapt ut alle godsakene fra bunnen av langpannen. Hell gjerne på litt vann og sett langpannen inn i ovnen på ettervarmen. La vannet bli så varmt at det løsner faststekte rester fra langpannen og du kan skrape det ut og tilsette det i kraftgryten. Da får du kokt ut (deglasert) pannen og får med mye god smak til kraften din, samtidig som du får en lettere jobb når du skal vaske langpannen.

Hell kaldt vann over oksehalene (gjerne noen centimeter over) og kok kraften sakte opp. Bruk en øse til å «skumme av» urenhetene som vil komme i vannflaten. Dette vil vi en klarer og bedre kraft.

Mens kraften koker sakte opp kutter du halvparten av grønnsaken i grove biter. Legg dem i langpannen (eller en stekepanne med litt olje i), tilsett tomatpureen og la disse også bli litt brune på høy varme. Når kraften har kokt opp og det ikke kommer mer urenheter opp til overflaten tilsetter du de brunede grønnsakene. Nå skal kraften kose seg i 4-5 timer på svak varme. Har du god tid kan du gjerne la den trekke enda lenger. (Noen velger å koke kraften over natten, da synes jeg den blir litt limete.)

Når kraften har kokt lenge nok siler du den og koker den litt ned. Imens renser du oksehalene og sparer på kjøttet i en bolle.

Kutt resten av grønnsakene i terninger og sviss dem i litt olje.

Tilsett det rensede kjøttet fra oksehalene og hell over nedkokt oksekraft. Har du mye kraft kan du spare litt til en god saus eller en annen suppe. Kok opp suppen og smak til med salt og pepper og evt litt krydder etter smak. Det kan for eksempel være godt med litt chillipulver eller litt soyasaus.

Server suppen rykende varm med godt brød og smør til.

Luksus på boks

Luksus på boks

fredag 26. oktober 2012  |  anmeldelse, fest, om mat, oppskrifter  |  No Comments

Jeg er ingen stor fan av ferdigmat på boks. Men det finnes unntak. Og et av unntakene er hermetiserte, confiserte andelår. Dette er ingen hverdagsmiddag for oss, men jammen er det godt å kose seg litt innimellom. Det er egentlig ikke noe problem å confisere andelår på egenhånd, men det er jo morsomt å prøve ferdigvarianten direkte fra Frankrike også. Jeg har fått tak i denne fantastiske boksen via den relativt nyåpnede nettbuktikken Gourmeten.no.

Og hva er egentlig confi tenker du kanskje nå? Confi vil si at noe er trukket/kokt i sitt eget fett. Når det kommer til disse andelårene vil det si at de er saltet i ca 12 timer(det ville i alle fall jeg ha gjort) for deretter å bli tørket av og plassert i flytende andefett. Her skal de godgjøre seg på svak varme til de er helt møre og nesten faller av beina. Siden andefett ikke er så lett å få tak i er det jo enda en fordel med den ferdige varianten. Det er masse ekstra andefett i boksen, og det kan man spare til flere deilige middager. Enten kan man prøve seg på andeconfi på egen hånd, eller man kan bruke det i steden for smør og olje i matlagning. Poteter og grønnsaker stekt i andefett er supergodt.

Confiserte andelår med balsamicoglasserte rødløk
(til to store og en liten)

1 boks andeconfi
4 små rødløk
2 ss smør
2 ss sukker
1 ss balsamicoeddik
2 ss bringebæreddik

Boksen med andeconfi må stå i varmt vann i noen minutter for at du skal få ut andelårene uten å rive dem i stykker.

Skrell rødløk og kutt dem i grove båter.

Smelt smør i en vid gryte og hell over sukker. La dette smelte helt før du tilsetter balsamico og bringebæreddik. Vær forsiktig, dette kan sprute litt! Kok glaseringen i ett lite minutt på middels varme.

Tilsett løken og la den ligge uten at du rører i et par minutter. Vend den deretter litt og la den ligge i ro litt til.

Sett temperaturen ned på lav, legg over andelårene (som har minst mulig fett på seg) og sett på lokket. La det hele godgjøre seg i 15-20 minutter. Da er løken helt mør og smaker godt av balsamico og andefett, og andelårene er gode og varme.

Jeg serverte dette med en enkel purè av søtpotet og poteter stekt i andefett. Andefettet som blir til overs kan du oppebvare i en tett boks i kjøleskapet i flere måneder. Det er kjempegodt å bruke til å steke poteter og grønnsaker i.

Kylling med ost og kjeks

Kylling med ost og kjeks

torsdag 25. oktober 2012  |  hverdagen, hverdagsmat, om mat, oppskrifter, rester  |  No Comments

Synes du, som jeg, at kyllingbryst er kjedelige greier kan jeg anbefalle denne enkel og greie hverdagsmiddagen. Med litt fyll og en enkel panering blir kyllingen både saftiger og litt mer spennende på smak. Servert med en enkel smørsaus er dette en grei hverdagsrett som lett lar seg variere i utallige former hvis du ønsker det. Bytt for eksempel chevren ut med en fast ost, bacon, en god skinke eller bakt paprika. Eller litt av alt sammen hvis du virkelig vil skeie ut!

Denne paneringen har jeg laget av diverse kjeksrester fra kjøkkenskapet, men du kan også bruke tørt, malt brød eller griljermel som du får kjøpt i de flerst dagligvarebutikker. Første gang man panerer kan det virke litt grisete, men øvelse (og litt system på benken) gjør mester. Sørg bare for å vaske hendene mellom hver rund, da slipper du kjempehender og masse gris. Og hvis du vil kan du selvfølgelig hoppe over hele paneringen og bare lage fylt kylling med chevre.

Panert kylling med chevre

1 kyllingbryst per person
1 skive chevre eller annen ost til fyll
1 egg
2 ss hvetemel
4-5 tørre, usøte kjeks eller  1 dl griljermel
salt og pepper

Snitt en langsgående lomme i kyllingbrystet og putt inn en skive med chevre.

Gjør klar tre flate tallerkner til panering. I den første skålen heller du opp melet og heller over litt salt og pepper som du blander ut. I den andre skålen heller du et vispet egg, og i den tredje skålen heller du oppmalt kjeks eller griljermel.

Paner så kyllingene, først i hvetemelet, deretter i egget og til slutt i kjeksen. Det er viktig at du klapper filetene godt ned i paneringen så det fester seg godt til fileten. Den skal bli helt hvit av melet, deretter helt dekket av egget og til slutt helt dekket av kjeks eller griljermel.

Stek deretter kylligen på middels varme i litt smør og olje. Den er ferdig når kyllingen er gjennomstekt og osten begynner å smelte, ca 4-5 minutter på hver side.

Server gjerne med sandefjordsmør, risotto og dampede erter.

Sandefjordsmør

1,5 dl fløte
150 gram smør
pepper

Kok opp fløten og la den koke i 1-2 minutter til den begynner å tykne. Ta gryten av varmen. Kutt kaldt smør i terninger. Pisk smøret inn i fløten. Det er viktig å piske hele tiden, så ikke sausen sprekker. Smak til med pepper og eventuelt finhakket persille. Sausen kan ikke koke etter at smøret er pisket inn.

Spis opp restene dine!

Spis opp restene dine!

mandag 22. oktober 2012  |  barn, frustrasjon, hverdagen, hverdagsmat, om mat, oppskrifter, rester  |  2 Comments

Jeg blir lei meg når jeg hører hvor mye mat en norsk husholdning kaster hert år. Mat som er fullt spiselig og som ikke burde havnet i noens søppelkasse, men i noens mage! Jeg skal ikke skryte av at jeg aldri kaster mat, men etter mange år på diverse hotell- og restaurantkjøkken har jeg et veldig bevist forhold til hva mat koster og at man skal la minst mulig gå til spille.

Jeg har selv vokst opp med det vi kalte «ukerevy» til middag en gang i uken. Da tømte mamma kjøleskapet for middagsrester og vi hylte ut hvilken rest vi ville ha.Kanskje ingen hemmlighet at de populære rettene ble spist først, og mor og far ofte endte opp med noen triste greier. Dette ble som regel suplert med steke poteter, salat og kanskje en suppe. Ikke verdens mest kreative måte å gjøre det på kanskje, men vi barna fikk med oss en holdning om at man tar vare på rester og spiser dem, man kaster dem ikke.

Som sjef over matlagningen her i huset har jeg tatt med meg prinsippet om å kaste minst mulig middagsrester. Og selv om Mannen i begynnelsen var tvilende til å ta vare på det han så på som søppel har jeg klart å etablere en restematrutine her i huset og. Det er sjelden vi spiser «ukerevy» på den måten vi gjorde i min barndom, men jeg lager gode og «nye» middager av gamle rester. Har man gode plastbokser til oppbevaring av mat, og er flink til å sette restene kjølig rett etter endt måltid er det utrolig hvor mye som fint kan brukes til en ny middag. Lag gryter, pizza, lapskaus, omeletter eller supper av en eller flere middager og jeg er sikker på at det er flere enn min mann som har vanskelig for å tro at det som blir servert faktisk er en variant av en middag fra for noen dager siden.

Som kjent er det ikke bare middager det blir rester av. Fruktfatet hos oss ender ofte opp med noen svært brune og udelikate bananer. De ser ikke fristene ut verken for liten eller stor. Men brune bananer er perfekt til matlagning og har ingenting i søppla å gjøre! De kan for eksempel skrelles og fryses og brukes i smoothies,du kan lage banankake av dem, de kan bli en vitkig del av en god currygryte (hvor du kanskje kan bruke både kylling og grønnsaker fra en tidligere middag) eller du kan gjøre som vi gjorde i går kveld, lage bananlapper av dem. Inspirasjonen til disse lappene har jeg fått av en venninne (og ivrig leser) og de falt virkelig i smak hos Lille Tulla. Det er kanskje ikke verdens sunneste kveldsmat, men de er sukkerfrie og helt ok en gang i blandt. Og enklere måte å bli kvitt noen brune bananer på skal du lete lenge etter. Kanksje et tips til en ellers litt trist mandagskvelds?

Bananlapper

3 bananer
3 egg
3 ss hvetemel

Skrell og mos banenen med en gaffel.

Tilsett egg og mel og rør det hele sammen til en røre. Den vil kanskje virke litt klumpete på grunn av banenbiter, men det gjør ikke noen.

Stek små lapper i smør i en middels varm stekepanne.

Nyt bananlappene varme med litt syltetøy på.

Fy fasan, for en fasan!

Fy fasan, for en fasan!

lørdag 20. oktober 2012  |  fest, om mat, oppskrifter  |  No Comments

For ikke lenge siden hadde min mor rund dag. Og når mødre har runde dager stiller barna opp for å lage litt festivitas. Vi gikk faktisk så langt som å kaste ut mor for noen timer, for å kunne kokkelere og romstere i fred og ro. På den måten fikk mor og far en hyggelig formiddag sammen. Vi fikk lage mat, pynte bord, blåse ballonger og lage krone i fred (det er mye som må til når det er bursdag) og mor fikk IKKE tatt oppvasken eller ryddet opp etter oss. Det siste var kanskje det viktigste. Og det som oftest blir jobben hennes når det er festligheter på gang.

Min mor er vokst opp med ryper som julemat. Det har ikke blitt en tradsisjon i vår familie. Ekte østlendinger MÅ jo ha ribba si på julaften! Men innimellom har vi spist ryper. Oftest hos mormor, men etterhvert har min mor og jeg laget endel rypemiddager sammen. Og jeg synes ryper er fantastisk godt! Men man kan jo ikke holde seg til bare rypa. Hvorfor ikke prøve seg på fasan også? Som sagt så gjort. I frysedisken på Smart Club fant jeg fasan fra storbritania. Med min mormors rypeoppskrift i bakhodet satte jeg igang kokkeleringen.

Jeg tror alle som satt rundt bordet den dagen var enige om at fasan var vell så godt som rype. Mildere og «snillere» i smaken og litt mer mat på hver fugl. Det eneste jeg savnet fra rypene var den gode sausen fra kråsen og hjertet, men drar man til en slakter kan det være at man kan få fasan med innmat også. Det skal jeg prøve på neste gang!

Fasan
(til 4 personer) 

2-3 fasaner (er de store holder det med to, de jeg fikk tak i var litt små)
2 ss smør
2 ss nøytral olje
2 dl fløte
4 dl viltkraft
2 ss creme fraishe
einebær
salt og pepper
maizena

Del hver fasan i fire. Først på langs, gjerne med en saks (eller rypesaks hvis du har). Del deretter hver halvdel i to mellom brystet og låret. Skyll fuglen og tørk den på litt kjøkkenpapir eller et rent kjøkkenhåndklede.

Varm opp jerngryten din eller en annen stor gryte. Salt og pepper stykkene og brun alle dem godt på alle sider i litt smør og olje.

Dette må du sikker gjøre i flere omganger. Ikke vask gryten i mellom hver runde, du vi ha med all smaken.

Når alle stykkene er svidd av legger du alt tilbake i gryta. Tilsett fløte og kraft og kok opp. Ha einebær i en morter og knus dem godt.  Ha dem i gryta og sett på lokket. La fuglen koke under lokk i ca 1 time.

Fasanen er ferdig kokt når kjøttet løsner lett fra beinet. Det skal nesten dette av av seg selv. Hvor lang tid det tar kommer an på hvor store biter du har og hvor gammel fuglen var. Unge fugler har mørere kjøtt en gamle fugler.

Når fasanen er ferdig kokt tilsetter du creme fraishen og smaker til sausen. Hvis du ønsker kan du øse sausen over i en liten kjel og koke den opp og jevne den med litt maizena.

Server herligheten med assortert stekt sopp, rosenkål og kokte poteter.

Bildene til dette innlegget er tatt av min bror.

Biff, bacon og rødvin

Biff, bacon og rødvin

fredag 19. oktober 2012  |  fest, hverdagen, hverdagsmat, høst, om mat, oppskrifter, vinter  |  2 Comments

Med ny fin jerngryte, mye innetid og sure høstdager har lysten på varmende gryter virkelig kommet. Denne gangen fant jeg høyrygg av okse på tilbud, og sammen med bacon, rødvin og høstens grønnsaker måtte jo det forvandles til en enda en fransk klassiker. Som Mannen sier; «Biff, bacon og rødvin MÅ jo bli godt!» Og etter to timer med puttring på komfyren blir selv det billigste kjøttstykket silkemykt og mørt. Og all den gode smaken er verdt to timers koketid og venting.

Dette er en rett som egner seg like godt til hverdags som til fest. Skal du ha mange til bords er det en super måte å få mer tid til å være vert/vertinne og mindre tid på kjøkkenet mens gjestene er der.

Du kan selvfølgelig bruke et finere kjøttstykke enn det jeg har gjort her. Selv mener jeg at det er helt unødvendig å bruke filet av noe slag i en rett som denne. Både fordi det er kjøtt med lite marmorering (fett) og dermed lite smak, og fordi dette er en rett som skal koke en god stund, og fint kjøtt vil da bare dette fra hverandre og bli til en lit delikat, grøtete masse. Kjøtt som er merket «grytekjøtt», «sosekjøtt» etc vil egne seg fint, og også mørbrad og høyrygg som jeg har brukt. Med andre ord, kjøp billig kjøtt til gryter som skal koke, og spar det dyre, og fine, kjøttet til steking og biffer.

Boeuf bourgogne
(til 4 personer)

800 gram høyrygg av okse
200 gram bacon (helst et stykke)
1 stor rødløk
1 kinesisk hvitløk
1/2 sellerirot
1/2 søtpotet
4,5 dl rødvin (eller så mye du vil avse)
8 dl oksekraft/vann + buljong
maizena
salt og pepper

Renskjær kjøttet og kutt det i grove biter. Jo større biter, jo lenger koketid.

Ha litt olje i gryten/pannen og brun kjøttet på sterk varme. Salt og peppre med en gang. Det er viktig at pannen er varm, da får kjøttet en tydelig stekeskorpe med en gang, og det vil holde seg saftigere. Stek gjerne kjøttet i flere omganger hvis du har en liten stekeflate. Når kjøttet er brunt på alle sider tar du det ut av gryta.

Kutt baconet i terninger og stek det i den samme gryta som du steke kjøttet i. Ikke vaske den! Du vil beholde mest mulig av den gode smaken. Stek baconet ferdig og legg det ferdig stekte kjøttet tilbake. Hell over rødvinen og la dette koke. Som nevnt tidligere er det viktig at vinen får koke godt ned. Helst til det bare er igjen 1/3 av opprinnelig mengde.

Når vinen er kokt tilstrekkelig ned tilsetter du kraften (eller vann og buljong) og gir det et oppkok. Sett på lokket, skru ned til middels varme og la herligheten koke i 1,5 til 2 timer. Det kan være greit å sjekke litt underveis. Tilsett gjerne mer vann hvis det er mye av væsken som har fordampet.

Skrell og kutt grønnsakene i grove terninger. Jeg foretrekker at det er biter som kan gå rett i munnen, men du kan gjerne kutte større biter, pass bare på at de er gjennomkokte før du serverer gryten din.

Sviss løken og hvitløken (som du finhakker) i litt olje i en stekepanne. Den skal bli blank, men ikke brun.

Når kjøttet er mørt kan du jevne sausen (kraften) med litt maizena om du ønsker det. Tilsetter deretter alle grønnsakene og kok under lokk til de er møre.

Server gryten med kokte poteter eller potetpurè.

 

Fisk til en hverdag

Fisk til en hverdag

torsdag 18. oktober 2012  |  hverdagen, hverdagsmat, om mat, oppskrifter  |  No Comments

Livet har tross alt flest hverdage. Og dermed også flest hverdagsmiddager. Denne hverdagsmiddagen er verken trist eller grå, men den er god og lettvint å lage. Gjør som meg, bruk 10 minutter på forbredelser, sett formen i oven, og gå og hent i barnehagen. Og vips, når dere kommer hjem igjen, er middagen ferdig. Og hva er vel bedre enn å bli møtt av et hus som lukter deilig av middag, og bare å kunne sette seg rett til middagsbordet?

Jeg har laget retten med torsk, men har du annen hvit fisk (feks sei) kan du godt bytte ut torsken med denne. Og som alltid, prøv deg gjerne fram med andre variasjoner av denne retten. Tenk bare på at det du har oppi må ha tilnærmet lik koketid som fisken.

Torsk i form med purreløk og sitron
(til to store og en liten)

400 gram renskåret torskefilet (uten skinn)
1 dl fløte
2 ss creme fraiche
1/2 purreløk
1/2 sitron
Salt og pepper

Kutt fisken i porsjonsbiter og dander den i en ildfast form.

Hell over fløten. Kutt purren på langs, skyll den godt og hakk den i grove biter. Dander den over fisken og legg på noen klatter med creme fraiche. Salt og peppre.

Press over sitronsaften fra den halve sitronen, kutt den så i biter og legg disse på toppen.

Sett formen i oven på 180 grader. Fra kald ovn vil den treng ca 20 minutter, fra varm ovn ca 10-12 minutter.

Server med kokte poteter eller ris og smørdampede grønnsaker.

Epledagen

Epledagen

onsdag 17. oktober 2012  |  drikke, hverdagen, høst, oppskrifter  |  5 Comments

Idag, 17. oktober, markerer vi epledagen i Norge. I følge frukt.no spiser hver nordmann nesten 13 kilo epler i året. I år føler jeg at vi har fått veldig mange av disse eplene i vår hage og på vårt tre. Og som den sparsomlige kokken jeg er, klarer jeg ikke å la noen av disse eplene gå til spille. Derfor har jeg, som trofast lesere kanskje har fått med seg, hatt en del eplerelaterte matprosjekter i det siste.

I tillegg til mange epler i hagen har jeg også en meget viltvoksende myntebusk som spiser seg plass i blomsterbedet mitt. For at rosene mine skal overleve har jeg måttet rive opp en hel del av mynten, og den må jo også brukes til noe. Da dukket ideen om eple- og myntesaft opp. Jeg har tidligere laget «vanlig» eplesaft, og syntes at det ble godt. Varianten med mynte er nok alikevel min favoritt, da den ble friskere i smak. Så har du også en viltvoksende mynteplante i hagen anbefaller jeg deg å prøve deg på denne saften.

Det fine med å lage saft (eller gelè) av epler er at du kan bruke de aller fleste eplene. Vi har mye nedfallsepler og epler med sorte prikker på. De virker ikke så delikate å spise, men til safting er de helt supre. Sørg bare for å fjern brune slagmerker, så kan du bruke resten av eple til safting.

Eple- og myntesaft

1 liter råsaft av eple og mynte
150-200 gram sukker per liter råsaft

En saftkoker består av en kjele med hull i midten (ser litt ut som en kakeform) og en slange på den ene siden og en kurv man skal legge frukten i. Man trenger en kjele med like stor omkrets som saftkokeren. I denne heller man en del vann som kokes opp. Når vannet koker setter man saftkokeren med frukten oppå kjelen og damper dem. Det skal koke, men ikke fosskoke.

Vask eplene og kutt dem i fire. Jeg tok ikke ut kjernen og lot skallet være på.

Fylle eplene i kurven til saftkokeren, legg over mynten og sett på lokket. Jeg brukte ganske mye mynte til min saft, men kjøper du bunter med mynte i butiken vil jeg anta at det holder med 2-3 gode bunter.

Min erfaring er at det tar legner tid å få saft ut av epler enn av bær. Jeg har funnet ut at epler trenger å koke i ca 1,5 til 2 timer for å få nok saft ut av dem. Dette vil avhenge litt av hvor store epebiter du har. Saften vil også få en mørkere farge jo lenger du lar den koke før du tapper den ut. Det er viktig å etterfylle med vann i saftkokeren, så den ikke tørrkoker. Får du mye råsaft er det også viktig å tappe ut saft mens du koker. Karet i bunnen av saftkokeren klarer bare å holde på en viss mengde saft.

Når du har fått ut all saften av eplene og mynten tapper du den ut av saftkokere. Mål opp hvor mye råsaft du har. Hell den over i en ren kjele og kok opp. Tilsett ønsket menge sukker. Jeg anbefaller et sted mellom 150-200 gram sukker per liter råsaft, litt avhengig av hvilken type epler du har og hvor søte de er. Denne gangen fikk jeg 1,8 liter råsaft og brukte 250 gram sukker.

Varm opp saften og sørg for at alt sukkeret er løst opp før du koker den opp. La saften koke i noen minutter før du heller den over i sterile flasker eller helt rene melkekartonger. Jeg har funnet ut at nettopp melkekartonger er geniale å fryse saft i. Snart har jeg frysen full og vi kan kose oss med hjemmelage eplesaft vinteren igjennom.

Bland saften halvt om halvt med vann når du skal drikke den. Server den gjerne med isbiter og litt frisk mynte.

Sukkerbrødet som ALLTID blir vellykket

Sukkerbrødet som ALLTID blir vellykket

tirsdag 16. oktober 2012  |  baking, fest, frustrasjon, Kjekt å ha, om mat, oppskrifter  |  No Comments

Er du av typen som heller kjøper ferdig sukkerbrød enn å lage det selv? Fordi det er så vanskelig. Fordi det alltid blir flatt eller med et krater i midten hvis du prøver. Aldri mer! Følger du denne oppskriften er jeg sikker på at du får et både høyt og fint resultet. Og at du aldri mer trenger å kjøpe «juksesukkerbrød».

Hemmligheten bak et vellykket sukkerbrød er, i tillegg til en god opskrift, at du pisker eggedosisen lenge nok og at oppskriften ikke inneholder så mye mel. Det skal være en lett og luftig kake, og de må også røren vær det. Det er eggene som skal gjøre kaken luftig, ikke bakepulveret. Når en kakeoppskrift sier at du skal piske stiv eggedosis, skal du gjøre nettopp det. Piske den så lenge at den er stiv. Deretter skal de resterende ingrediensene bare vendes inn.

Denne oppskriften gir en høy og fin kake som er super å bruke som utgangspunkt for en fin marsipankake.

Sukkerbrød
(til en rund form på 24 eller 26 cm)

6 egg
190 gram sukker
190 gram mel
1 ts vaniljesukker (kan sløyfes)
1 ts bakepulver

Ha egg og sukker i en bakebolle eller kjøkkenmaskinen. Pisk eggedosis HELT STIV. Eggedosisen er stiv når du kan skrive OLE i den. Bruk en skje eller slikepott, dypp den i eggedosisen og skriv. Kan du fortsatt se O´en i ole når du har skrevet E´en, er den stiv nok. Hvis ikke, må du piske mer.  Jeg pisker nesten 10 minutter i min Kitchen Aid.

Når eggedosisen er stiv nok vender du inn de øvrige ingrediensene for hånd. Du skal IKKE bruk kjøkkenmaskinen til dette. Husk at målet nå er å beholde all den luften du har pisket inn i eggedosisen.

Hell røren over i en godt smurt, rund kakeform og stek på 160 grader i ca 30-40 minutter. Ikke åpne døren før det har gått 30 minutter. Dette er for å unngå at kaken faller sammen.

Når kaken er ferdig stekt settes den til avkjøling.

Først når den er helt kald kan du dele den i tre eller flere lag og starte pyntingen.

Jeg synes bløtkaker og marsipankaker blir best hvis de får stå en dag før man spiser dem. Derfor pleier jeg å lage kaken dagen før, montere den også sette den kaldt. Den dagen jeg skal bruke den trekker jeg den med marsipan eller ett tynt lag med fersk krem og pynter den.

Farmors skinketopping

Farmors skinketopping

lørdag 13. oktober 2012  |  fest, jul, om mat, oppskrifter  |  No Comments

Denne skinkeretten er jeg vant til å få i julen. Men den er jo så god, så hvorfor skal vi bare spise det en gang i året? Skinke av svin er ofte på tilbud i butikkene, og neste gang du ser det kan du jo ta med deg en og prøve deg på denne oppskriften.

Vi er vant til å ha skinken som en del av et større julebord, men den kan også fint serveres som middag eller brukes som pålegg. Jeg hadde mine søsken med familier på bursdagslunch og serverte da denne skinken sammen med en variant av waldorfsalat, en pai, fersk brød og salat.

Gratinert skinke

1 skinke av svin rå eller kokt
1 egg
1 ss sennep
1 ss mykt smør

1 dl brunt sukker
1 dl strøkavring

Kok skinken i vann eller damp den over vannbad i ovnen på 125 grader. Skinken vil trenge ca 70 minutter koketid/dampetid per kilo kjøtt.

Når skinken er ferdig kokt og varm flåes svoren av.

Sett ovnen på 250 grader.

Legg skinken på et aluminiumsfolieflak på langpannen til stekovnen.Bland egg, sennep og mykt smør og pensle det over hele skinken. Bland sammen brunt sukker og strøkavring og hell dette over skinken. Trykk det gjerne litt fast i sennepsblandingen.

Gratiner skinken i ovenen på 250 grader i 10-15 minutter. Gratineringen skal bli sprø, men ikke svidd, så følg godt med.

Server skinken som pålegg, som del av et koldtbord, eller til middag med grønnsaker og saus.