Luksus på boks

Luksus på boks

fredag 26. oktober 2012  |  anmeldelse, fest, om mat, oppskrifter  |  No Comments

Jeg er ingen stor fan av ferdigmat på boks. Men det finnes unntak. Og et av unntakene er hermetiserte, confiserte andelår. Dette er ingen hverdagsmiddag for oss, men jammen er det godt å kose seg litt innimellom. Det er egentlig ikke noe problem å confisere andelår på egenhånd, men det er jo morsomt å prøve ferdigvarianten direkte fra Frankrike også. Jeg har fått tak i denne fantastiske boksen via den relativt nyåpnede nettbuktikken Gourmeten.no.

Og hva er egentlig confi tenker du kanskje nå? Confi vil si at noe er trukket/kokt i sitt eget fett. Når det kommer til disse andelårene vil det si at de er saltet i ca 12 timer(det ville i alle fall jeg ha gjort) for deretter å bli tørket av og plassert i flytende andefett. Her skal de godgjøre seg på svak varme til de er helt møre og nesten faller av beina. Siden andefett ikke er så lett å få tak i er det jo enda en fordel med den ferdige varianten. Det er masse ekstra andefett i boksen, og det kan man spare til flere deilige middager. Enten kan man prøve seg på andeconfi på egen hånd, eller man kan bruke det i steden for smør og olje i matlagning. Poteter og grønnsaker stekt i andefett er supergodt.

Confiserte andelår med balsamicoglasserte rødløk
(til to store og en liten)

1 boks andeconfi
4 små rødløk
2 ss smør
2 ss sukker
1 ss balsamicoeddik
2 ss bringebæreddik

Boksen med andeconfi må stå i varmt vann i noen minutter for at du skal få ut andelårene uten å rive dem i stykker.

Skrell rødløk og kutt dem i grove båter.

Smelt smør i en vid gryte og hell over sukker. La dette smelte helt før du tilsetter balsamico og bringebæreddik. Vær forsiktig, dette kan sprute litt! Kok glaseringen i ett lite minutt på middels varme.

Tilsett løken og la den ligge uten at du rører i et par minutter. Vend den deretter litt og la den ligge i ro litt til.

Sett temperaturen ned på lav, legg over andelårene (som har minst mulig fett på seg) og sett på lokket. La det hele godgjøre seg i 15-20 minutter. Da er løken helt mør og smaker godt av balsamico og andefett, og andelårene er gode og varme.

Jeg serverte dette med en enkel purè av søtpotet og poteter stekt i andefett. Andefettet som blir til overs kan du oppebvare i en tett boks i kjøleskapet i flere måneder. Det er kjempegodt å bruke til å steke poteter og grønnsaker i.

Endelig, Mathallen er åpen!

Endelig, Mathallen er åpen!

mandag 8. oktober 2012  |  anmeldelse, drømmer, fest, hverdagen, kokk, Kokkelivet, om mat  |  1 Comment

Og jeg har vært der!

Fredag formiddag kunne jeg ikke vente lenger. Jeg fikk med meg en kokkevenninne og la i vei. Og det var verken så vanskelig å finne eller så vanskelig å parkere der som avisene vil ha det til. I alle fall ikke en fredag før kl 11.

Et sted med så mye mat og så mye lidenskap og engasjement kan ikke annet enn å gjøre meg glad. Ja vel, det er ikke helt ferdig der. Det er fortsatt byggeplass i kjelleren og i andre etasje. Noen av de som jobber der har enda ikke funnet ut av hvordan ting virker. Og alt er ikke åpent enda. Men bra var det. Og det lover godt for fortsettelsen.

Jeg vet ikke hva jeg er mest fornøyd med, og hva som gledet meg mest. Men totalopplevelsen var strålende og stort sett snakket vi bare med folk som var både kunnskapsrike og engasjerte. Og det er viktig når man skal bruke mye penger på god mat.

Det er gøy å oppdage at man har smakt seg igjennom en hel ferskvaredisk og en halv ostedisk (alt for mye gravide damer ikke kan spise!!) og fortsatt er den kunnskapsrike mannen bak disken ikke ferdig med å forklare og legge ut om ulike tilbredningsmetoder, utvalget og hva som kommer etterhvert. Og når posen vi tok med oss hjem for å kose oss med til kvelden var tung, men ikke urovekkende dyr, frister det til gjenntagelse.

Jeg gleder meg til å handel hos slakterene og fiskehandlerene og til å bli kjent med utvalget de hadde. For at det er langt bedre enn en vanlig dagligvarebutikk er det ikke tvil om. Her er det virkelig mulighet til å få tak i både spennende råvarer og de litt mer sære tingene. Også så mange gode pølser og skinker det var overalt. Jeg gleder meg til å smake mer!

Det eneste som gjorde meg litt trist var Tines utsalgssted. Her var utvalget ganske kjedelig, kunnskapsnivået lavt og selgeren mer opptatt av å fortelle meg hvor dyrt det var, enn å selge meg potensielt gode og spennende oster fra småskalaprodusenter knyttet til Tine. Jeg håper dette var en dårlig dag og at også Tine vil skjønne at dette er et sted for å skinne og vise seg fram fra sin beste side.

Det er godt å se at det er mulig å finne så mange så engasjerte aktører i Oslo. Godt å vite at i alle fall for en stund kommer dette til å være en snakkis og et sted alle MÅ dra til. Så får vi håpe at når nyhetens interesse har lagt seg, da har Mathallen fått den innkjøringen den trenger, de trofaste kundene den må ha, og evnen til å overleve lenge i det som faktisk er matbyen Oslo.

 

Til å bli glad av

Til å bli glad av

torsdag 27. september 2012  |  anmeldelse, kokk, om mat  |  No Comments

Matmagasinet NORD har gjennoppstått. Og de har fått seg en ny, trofast leser.

Dette er virkelig matbladet som går rett inn i kokkehjertet. Det er bladet som har litt av alt om mat. Det er masse flotte bilder, fristende oppskrifter og gode historier om kjente kokker, ukjente kokker og gode råvarer. Det er kunnskap og matglede på hver side, og det er formidlet på en måte som verken virker belærende eller nedlatende. Her er tips og oppskrifter som passer for både meningmann og kunnskapsrike kokker. Det er nye vrier på kjente råvarer og matretter. Det er gode tekster om mat og drikke. Gode historier fortalt av kunnskapsrike personer.

Som navnet sier er dette et matblad som handler om det nordiske kjøkken. Og presentert på denne måten er det alt annet enn kjedelig. Her er mye nytt, mye gammelt og mye spennende, blandet sammen til et engasjerende blad som jeg håper kommer til å engasjere fler enn bare meg. Jeg får nesten lyst til å sette meg i bilen og reise til Lom etter å ha lest den lange og engasjerende artikkelen. Jeg vil spise, koke, bake og smake meg igjennom Lom.

Jeg liker at det er lengre artikler som går grundig inn i temaene, heller en masse artikler som bare forteller litt. Her kan du virkelig lære masse om sylting, brødbaking, hamburgere og lam. Og oppskriftene og bildene som følger med gjør det vanskelig å ikke la seg inspirere. Jeg kommer helt sikkert til å prøve ut opptil flere av dem. Og jeg gleder meg allerede til neste blad.

Dette bladet er perfekt til å krype opp i sofakroken med og virkelig sluke. Også, når man virkelig klør i fingrene etter å prøve, da bærer det ut på kjøkkenet. Som de selv skriver i bladet, forsiden er laminert for å tåle sauseflekker og annet kjøkkengris. Dette bladet er virkelig ment for å nytes.

Velkommen tilbake, kjære NORD!

Kokebokbonanza

onsdag 28. desember 2011  |  anmeldelse, jul, kjendiskokkene, kokk, om mat  |  9 Comments

Denne julen har kokeboksamlingen min hatt en formidabel økning. Ikke bare i antall bøker, men også i kilo (!) og innen kategorien avanserte kokebøker for spesielt interesserte.

Totalt har jeg fått ni (!!) kokebøker denne julen, og jeg kjenner jeg blir litt bekymret når jeg tenker på forventingene til giverne og andre som er vant til å nyte godt av min matlagning.

Fra en supergod kokkevenninde har jeg jeg fått to flotte Eyvind Hellstrøm bøker, «Enkle og perfekte menyer» og «Inn med sølvskje», som han har skrevet med Ann Kat Hærland. Fine og morsomme bøker med masse fine bilder og inspirasjon i massevis. Dette er bøker jeg føler at jeg behersker, og som kan gi meg gode ideer og tips.

Min far, slektsforskeren, oppdaget for ikke så lenge siden at vi er i slekt med Hanna Winsnes. Hanna Winsnes skrev i 1845 det som regnes som norges første kokebok, Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen. Boken ble trykket i mange opplag og var meget poulær da den utkom, men har på grunn av den gotiske skriften og de gamle måleenhetene gått i glemmeboken. I 2004 tilrettela Hilde Diesen, som er Hanna Winsnes tipp-tipp-oldebarn kokeboken for det moderne kjøkken og denne boken fikk jeg i gave av min far.

Kokeboken inneholder mange klassiske og gammelmodige retter, men også overraskende mange morsomme og spennende retter som vi også bruker idag. Her finnes oppskrifter på alt fra kalvedans, napoleonskake, soyasaus, stekte lammenyrer og lutefisk. I den nye språkdrakten er dette en bok som er lettere i bruk enn min gamle Fru Schønberg Erken.

Sist, men ikke minst, fikk jeg av Mannen en kokeboksamling som jeg aldri har sett maken til! En kokeboksamling som gjør meg både glad og bekymret på en gang. Glad fordi det finnes så mye kunnskap der ute og fordi det finnes folk som har så stor glede for faget at de vil dele den med flest mulig. Bekymret fordi jeg aldri kommer til å få lest og forstått alt de skriver om, fordi den inneholder så mye kunnskap, så mange teknikker og så mange utfordringer at jeg ikke vet om jeg har evner, tid og tålmodighet til å prøve en brøkdel av dem.

Kokebokseriene «Modernist Cuisine» er skrevet av Nathan Myhrvold, Chris Young og Maxime Bilet og et lag bestående av 20 kokker. De har laget en komplett kokeboksamling som tar for seg historie, råvarer, teknikker og oppbygning. De fem første bindene er rikt ilustrerte, med flotte matbilder jeg aldri har sett maken til før. Boken lar seg ikke beskrive med få ord, gå inn på hjemmesiden og se selv!

 

 

Kjøpesenterutflukt

lørdag 20. august 2011  |  anmeldelse, hverdagen, om mat, venner  |  No Comments

Forleden dag var jeg med en god venninne til Sandvika Storsenter. Målet for turen var Bølgen & Mois food garage. Det skulle vise seg at det virkelig var verdt turen.

Etter ett år i barselpermisjon har jeg hatt mange turer på diverse kjøpesentre. I vinter med alt for mange minusgrader og en liten baby, ble kjøpesentrene de nye trillearenaene. Jeg har spist på det meste av cafeer og restauranter og for det meste har jeg blitt skuffet. Skuffet over potensialet som ikke blir tatt ut, skuffet over manglende vilje, skuffet over manglende kompetanse og skuffet over lite guts og pågangsmot.

Men ikke denne gangen. På Bølgen & Moi i Sandvika har jeg for første gang følt at jeg har fått valutta for pengene når jeg har spist lunch på et kjøpesenter. Jeg har følt at de virkelig ønsket at akkurat vi skulle komme og sipse der. At det var ansatte som brant for jobben sin. Som ga god service, god mat og en hyggelig opplevelse. Det var en kjøpesenteropplevelse helt utenom det vanlige. Og akkurat sånn jeg skulle ønske at det alltid skulle være.

Det er ikke så mye som skal til. Mat laget med kjærlighet (Og med krydder!! Tenk på det Jordbærpikene.), med ferske råvarer og med kunnskap. Et innbydende lokale, med (stort sett) rene bord, ordentlige møbler og dempet musikk. Servitører i pene uniformer, med et smil og tid til akkurat deg. Legger man da til god kaffe, godt brød og gode poteter, må jeg være enig med Herr Moi, da er mye gjort!

Skal jeg være kritisk til noe må det være at det virket noe forvirrende om det var ment at man skulle bestille ved bordene eller i baren. Kanskje har dette å gjøre med at man er vant til Bølgen & Moi som en restaurant, kanskje var ikke personalet tydelig nok akkurat der, men alt i alt. En super opplevelse som jeg virkelig vil anbefalle!!

Vil du ha mer info finner du det her.

En indisk anbefaling

En indisk anbefaling

fredag 29. juli 2011  |  anmeldelse, meninger, om mat  |  No Comments

Mannen elsker indisk mat. Eller det vil si, han elsker Chiken Tikka Masala. Det er det eneste han spiser når vi er på indisk restaurant. Og han blir aldri lei av det. Så for oss er det en måte å avgjøre hvor bra en indisk restaurant er på. En indisk restaurant vi lenge har snakket om at vi måtte besøke er New Delhi Indisk Restaurant i Øvre Slottsgate 10 i Oslo.

For noen dager siden tok vi med oss Lille Tulla, Mormor og Morfar og dro for å teste ut restauranten. Som småbarnsmor har jeg blitt opptatt av at restauranter skal være tigjengelig også for folk med små barn. Det er absolutt New Delhi. Vi fikk ta med barnevognen inn til bordet og da Lille Tulla våknet kom den hyggelige servitøren løpende med en barnestol til henne. Masse oppmerksomhet fikk Lille Tulla også, og det synes jo jeg som mamma er stas.

Restauranten har, som så mange andre indiske restauranter, en svært rikholdig meny. For mannen, er det jo som som sagt, ikke noe problem å velge, men for oss andre ble det mye lesing og grubling. Jeg synes ofte menyer på indiske restauranter inneholder mange rare navn og dårlige beskrivelser av rettene. Det hjelper jo ikke å vite at det er paprika og løk i retten hvis jeg ikke vet om det er hovedingrediensen, om det er en gryte eller bare noen kjøttstykker, om kokken kommer fra nord eller sør. Jeg endte, som så mange ganger før, med å følge servitørens råd og gikk for en lammerett som het Roghan Josh.

Vi startet alle med en Mulligatawny suppe. Suppen kom raskt og smakte godt. Den var sterk, men ikke sterkere enn man kan forvente på en indisk restaurant. Suppen var ikke så veldig stor, men til kun 49 kroner er det absolut bra nok.

Min lam Roghan Josh var smakfull og god og plasserer seg midt på treet når det gjelder indisk mat. Kanskje litt på den kjedelige siden av smaksskalaen. Jeg er opptatt av presentasjon, og synes at all maten vi fikk var delikat og pent presentert. Alle var fornøyd med hovedrettene sine, selv om Mannen syntes at hans Chiken Tikka Masala ikke var sterk nok. Han bestiller alltid madrass styrke, og denne gangen syntes han det var i svakeste laget. Jeg pleier å bestille mild, men siden mine foreldre bestilte medium kunne jeg ikke være noe dårligere. Og medium var ikke noe problem for meg, selv om jeg som regel synes det er for sterkt.

Alt i alt synes jeg at det var en bra opplevelse. Vi fikk god service, måtte nesten ikke vente på verken mat eller drikke. Maten var god, men ikke på noen måte ekstraordinær. Lokalene var pene og rene og vi hadde en meget hyggelig servitør. Prisen for to retter for fire personer, pluss mineralvann var heller ikke avskrekkende, ca 1200 kroner.

Er du på jakt etter et trygt og godt indisk måltid i Oslo som ikke skal koste for mye, vil nok absolut New Delhi være verdt et besøk.

Anmeldelse

tirsdag 21. juni 2011  |  anmeldelse, hverdagen, kokk, Kokkelivet, meninger, om mat  |  No Comments

Som kokk har jeg et elsk/hat forhold til dette ordet. Det gir meg gåsehud på ryggen samtidig som jeg synes det er fantastisk å lese mer eller minder proffesjonelle anmeldelser av restauranter. Andre restauranter vel og merke. Det er ikke like moro og spennede når det er oss det skrives om. Da er det bare skummelt. Skummelt og ondsinnet. Og jeg lurer på hvorfor de alltid må legge inn et lite men? Pirke borti noe som ikke var bra. Kan de ikke bare holde seg til det som er bra? Slemme, slemme anmelderne!!

Men nå var det noen andres anmeldelse denne posten skulle handle om. Og da er det jo bare gøy!! Spesielt hvis det er en restaurant jeg ikke har hørt om før, ikke har vært på enda, eller aller best, en ny restaurant jeg ikke har rukket å besøke enda. Sånn som nå.

Leste i Aftenposten på nett at det var en ny tapasrestaurant på Tjuholmen. Og ikke en hvilken som helst tapasrestaurant. Men Osloversjonen av Escalon, en av mine virkelig favoritt tapasrestauranter i Bergen. Maten er super, stemningen er topp, prisene overkommelig og servicen hyggelig. Akkurat sånn man vil ha det når man skal innta et avslappende måltid med tapas. Jeg er helt sikker på at jeg skal prøve denne restauranten før sommeren er over. Skal du?

Her finner du Aftenpostens anmeldelse:

Tapas med baller