Endelig, Mathallen er åpen!

Endelig, Mathallen er åpen!

mandag 8. oktober 2012  |  anmeldelse, drømmer, fest, hverdagen, kokk, Kokkelivet, om mat  |  1 Comment

Og jeg har vært der!

Fredag formiddag kunne jeg ikke vente lenger. Jeg fikk med meg en kokkevenninne og la i vei. Og det var verken så vanskelig å finne eller så vanskelig å parkere der som avisene vil ha det til. I alle fall ikke en fredag før kl 11.

Et sted med så mye mat og så mye lidenskap og engasjement kan ikke annet enn å gjøre meg glad. Ja vel, det er ikke helt ferdig der. Det er fortsatt byggeplass i kjelleren og i andre etasje. Noen av de som jobber der har enda ikke funnet ut av hvordan ting virker. Og alt er ikke åpent enda. Men bra var det. Og det lover godt for fortsettelsen.

Jeg vet ikke hva jeg er mest fornøyd med, og hva som gledet meg mest. Men totalopplevelsen var strålende og stort sett snakket vi bare med folk som var både kunnskapsrike og engasjerte. Og det er viktig når man skal bruke mye penger på god mat.

Det er gøy å oppdage at man har smakt seg igjennom en hel ferskvaredisk og en halv ostedisk (alt for mye gravide damer ikke kan spise!!) og fortsatt er den kunnskapsrike mannen bak disken ikke ferdig med å forklare og legge ut om ulike tilbredningsmetoder, utvalget og hva som kommer etterhvert. Og når posen vi tok med oss hjem for å kose oss med til kvelden var tung, men ikke urovekkende dyr, frister det til gjenntagelse.

Jeg gleder meg til å handel hos slakterene og fiskehandlerene og til å bli kjent med utvalget de hadde. For at det er langt bedre enn en vanlig dagligvarebutikk er det ikke tvil om. Her er det virkelig mulighet til å få tak i både spennende råvarer og de litt mer sære tingene. Også så mange gode pølser og skinker det var overalt. Jeg gleder meg til å smake mer!

Det eneste som gjorde meg litt trist var Tines utsalgssted. Her var utvalget ganske kjedelig, kunnskapsnivået lavt og selgeren mer opptatt av å fortelle meg hvor dyrt det var, enn å selge meg potensielt gode og spennende oster fra småskalaprodusenter knyttet til Tine. Jeg håper dette var en dårlig dag og at også Tine vil skjønne at dette er et sted for å skinne og vise seg fram fra sin beste side.

Det er godt å se at det er mulig å finne så mange så engasjerte aktører i Oslo. Godt å vite at i alle fall for en stund kommer dette til å være en snakkis og et sted alle MÅ dra til. Så får vi håpe at når nyhetens interesse har lagt seg, da har Mathallen fått den innkjøringen den trenger, de trofaste kundene den må ha, og evnen til å overleve lenge i det som faktisk er matbyen Oslo.

 

Rockekokk II

Rockekokk II

søndag 18. september 2011  |  hverdagen, Kjekt å ha, Kokkelivet, venner  |  2 Comments

I helgen har vi feiret Lille Tullas første bursdag. Pølser, ballonger, kaker og gaver. Og en strålende fornøyd liten tulle.

En kreativ «tante» lagde mors favorittgave. Et dongeribukseben har blitt til et rocka forkle til den Lille Tulla. En gave som går rett i kokkehjertet.

Tilbake på jobb

søndag 11. september 2011  |  hverdagen, kokk, Kokkelivet  |  No Comments

Denne uken har fløyet av sted. Jeg har begynt i jobb igjen etter permisjon og hverdagen begynner sakte men sikkert å innhente oss. Mannen og Lille Tulla nyter hjemmelivet en stund til, men for meg er alvoret begynt igjen. Plutselig må jeg forholde meg til bestillingsrutiner, IK-mat lister, åpningstider og frister. Jeg må skru på arbeidshjernen min og igjen huske hvor mye agurker og tomater som skal bestilles. Hva som kan bestilles hvilken dag. Jeg må sjekke varelageret. Planlegge ukens varmretter. Finne ut hvilke supper som skal lages denne uken. Kanskje komponere en ny salat. Sørge for at mine kokker har det bra. At kundene får det de vil ha. Og lage mat igjen.

Og jeg koser meg!!

Jeg er tilbake i ny og spennede jobb. Jeg har masse og sette meg inn i. Masse og lære. Og mange erfaringer å gjøre. Og det er helt supert. Lille Tulla og jeg har hatt et fantastisk år sammen hjemme, men nå er det godt å komme tilbake igjen. Det er godt å få litt faglig innputt. Godt å tenke på litt annet enn bleieskift, søvnrutiner og lekeplasser. Godt å føle at jeg gjør noe viktig igjen.Og jammen er det godt å komme hjem fra jobb om ettermiddagen og se en liten jente som stråler som solen når hun ser meg!!!

Slipp barna løs på kjøkkenet!!

Slipp barna løs på kjøkkenet!!

søndag 28. august 2011  |  barn, hverdagen, kokk, Kokkelivet, meninger, om mat  |  5 Comments

Aftenposten skriver idag om barn og matlagning. Om barn som går sultne etter skoletid fordi de ikke kan eller får lov til å lage mat. Om barn som ikke slipper til på kjøkkenet fordi de griser og roter. Om barn som gjerne vil lage mat, men som ikke får lov.

Slipp barna til!!

Jeg har selv vært en rotete og grisete liten kokkespire hjemme på kjøkkenet til mor og far. Først kun som ivrig medhjelper, men etterhvert mer og mer på egenhånd. Jeg har laget kakedeiger som har endt opp utover store deler av kjøkkenbenken og kjøkkengardinene(!!). Jeg har svidd gryter sortere enn man skulle tro var mulig. Jeg har tatt feil av desiliter og liter (det blir det harde kaker av). Jeg har hatt hemlige bakeprosjekter mens vi har vært alene hjemme (og jeg vet nå at å blande alt søtt i kjøkkenskapet blir veldig søtt!). Og jeg har gått fra et kjøkken som så ut som et bombenedslag. Mange ganger! Jeg har aldri lært med å vaske godt nok av kjøkkenbenken hvis du spør min mor.

Men jeg har hatt røde bakeroser i kinnene og ett stolt smil om munnen. Jeg har prøvd og feilet og laget mange mer eller mindre vellykkede middager. Jeg har laget en og samme formkaken sikkert 100 ganger. Jeg har bakt boller og rundstykker. Jeg har fått lov. Og jeg har idag en enorm matglede og stolthet over å kunne lage god mat. Det tror jeg startet hjemme på mor og fars kjøkken!

 

 

 

Du kan lese Aftenpostens artikkel her.

Kokkejævel?

onsdag 24. august 2011  |  hverdagen, kokk, Kokkelivet  |  7 Comments

Lyst på ny jobb?

Ærligere sjef enn dette skal du lete lenge etter.

Anmeldelse

tirsdag 21. juni 2011  |  anmeldelse, hverdagen, kokk, Kokkelivet, meninger, om mat  |  No Comments

Som kokk har jeg et elsk/hat forhold til dette ordet. Det gir meg gåsehud på ryggen samtidig som jeg synes det er fantastisk å lese mer eller minder proffesjonelle anmeldelser av restauranter. Andre restauranter vel og merke. Det er ikke like moro og spennede når det er oss det skrives om. Da er det bare skummelt. Skummelt og ondsinnet. Og jeg lurer på hvorfor de alltid må legge inn et lite men? Pirke borti noe som ikke var bra. Kan de ikke bare holde seg til det som er bra? Slemme, slemme anmelderne!!

Men nå var det noen andres anmeldelse denne posten skulle handle om. Og da er det jo bare gøy!! Spesielt hvis det er en restaurant jeg ikke har hørt om før, ikke har vært på enda, eller aller best, en ny restaurant jeg ikke har rukket å besøke enda. Sånn som nå.

Leste i Aftenposten på nett at det var en ny tapasrestaurant på Tjuholmen. Og ikke en hvilken som helst tapasrestaurant. Men Osloversjonen av Escalon, en av mine virkelig favoritt tapasrestauranter i Bergen. Maten er super, stemningen er topp, prisene overkommelig og servicen hyggelig. Akkurat sånn man vil ha det når man skal innta et avslappende måltid med tapas. Jeg er helt sikker på at jeg skal prøve denne restauranten før sommeren er over. Skal du?

Her finner du Aftenpostens anmeldelse:

Tapas med baller

Nå kan kokker også vinne tv-priser…

lørdag 9. mai 2009  |  kjendiskokkene, Kokkelivet  |  No Comments

Han er kjent for å være kanskje norges mest profilerte kokk. Og det er ikke tvil om at han er viktig for mat og oppmerksomheten rundt den i Norge. Som kokk setter jeg pris på Eyvind Hellstrøm og alt det han gjør, og har gjort, for norske kokker og for å gjøre nordmenn oppmerksomme på dem. Jeg er oppriktig glad for at han gang på gang beviser at også lille Norge fortjener å få stjerner i Guide Michelin, for at han er et profilert ansikt utad får vår bransje. Jeg tror at sånne som han bidrar til at norske ungdommer drømmer om å bli kokk når de blir store. Og det trenger vi!

Ikveld fikk Eyvind Hellstrøm prisen som Beste mannlige programleder under tv-bransjens egen prisutdeling Gullruten. Eyvind Hellstrøm er ikke Norges beste mannlige programleder. Eller for å si det som han selv sa det, det sier mer om alle de andre enn det sier om ham? Han er en dyktig kokk, kjøkkenleder og restaurantdriver, men han er ingen Gordon Ramsay. Hellstrøm rydder opp er en blek kopi av et fantastisk tv-konsept. Et av mange eksempler på at det finnes mange gode tv-program som ikke nødvendigvis blir bedre av å bli gjort norske.

Men for all del. Som kokk kan jeg bare være glad for at vår jobb, vår hverdag og vårt yrke er så spennede for så mange at det faktisk er mulig å lage en norsk suksess av et slikt konsept (selv om jeg kanskje ikke er særlig stolt av dem som faktisk kommer med i programmet).

Så fortsett å gjør en fantastisk jobb for norsk mat, norske kokker og norske restaurantgjester Hellstrøm!

 

a14

Veien hit….

onsdag 6. mai 2009  |  Kokkelivet, om mat  |  No Comments

Jeg var 15 år gammel. Og rastløs. Det eneste som var sikkert var at jeg ikke skulle gå på allmennfag. Alt annet, bare ikke tre år til med teori, prøver, lekser og et innestengt klasserom. Bortsett fra det var jeg blank.

Jeg kan huske hvordan min mor og jeg satt med søkerhåndboken og prøvde å finne ut hva jeg ville. ”Hva med helse og sosial”, sa jeg. ”Skal du bli sykepleier?” spurte mor. ”Formgivning da” sa jeg. ”Skal du bli frisør?” spurte mor. Sånn gikk vi igjennom katalogen. Og jeg forkastet det meste. Til det stod igjen tre linjer. Ikke tre linjer som jeg ønsket meg. Men tre linjer som var helt ok. Siden jeg måtte velge noe.

  1. Hotell- og næringsmiddelfag
  2. Elektro
  3. Byggfag

Det er en liste som jeg fortsatt ikke kan skjønne at vi kom fram til. Men av alle ting som ble tilbudt var det fag som ikke virket avskrekkende. Og det var fag som ble tilbudt på mitt hjemsted. For jeg var ikke klar for ”den store verden” helt enda.

Så min vei inn i kokkeverden var tilfeldig. Veldig tilfeldig. Men jeg likte meg på skolen. Og jeg nøt all praksis vi hadde. Og jeg var stolt som en hane da jeg ble innkalt på intervju for lærlingeplass. Og redd og stolt da brevet kom. Og jeg var lærling. På vei ut i verden. Som den minste, lille. Men blant de store.