Ost og kjeks

Ost og kjeks

fredag 25. november 2011  |  hverdagen, meninger, om mat, oppskrifter  |  No Comments

 

Fredag kveld er kosekveld her i huset. Da prøver vi å sette oss ned sammen og spise noe godt. Stresse ned litt etter uka og virkelig kjenne på den gode helgefølelsen.

Forleden dag fikk jeg noen kjeksprøver fra Kavli i posten. De har kommet med fire nye kjekstyper og disse ønsket de at jeg skulle prøve. Kavli fokuserer på at dette er sunne kjeks, men for meg som kokk er det smaken som er alfa og omega. Og vi fikk virkelig noe for enhver smak! «Vanlige» havrekjeks som var kjempegode med brunost på, og som var Lille Tullas favoritt. De resterende tre sortene var grove og gode. Siden vi er veldig glad i oster, tenkte jeg at ost og kjeks er perfekt for å få testet ut de nye kjeksene.

Sammen med ost liker jeg å servere litt mer enn bare druer og paprika. Søtt og bittert er smaker som fint lar seg kombinere med ost, og idag har jeg laget tomat-og appelsinmarmelade til osten vår. I tillegg serverer jeg hjemmelaget ripsgele, som du kan lese mer om her.

Tomat- og appelsinmarmelade

5 modne, søte tomater
1 appelsin
1/2 dl sukker
en liten bit av en vaniljestang (kan sløyfes hvis du ikke har)

Kutt tomatene i båter. Del appelsinene i fire store båter og kutt dem så i tynne skiver. Skallet skal være på. Jo tynnere du klarer å kutte appelsinbåtene, jo mindre bittert vil marmeladen virke når den er ferdig.

Ha tomatene og appelsinene i en gryte og tilsett sukkeret og vaniljestang hvis du har. Kok forsiktig opp. Marmeladen kan godt fosskoke, men det er viktig å passe på at den ikke koker tørr. Både tomatene og appelsinen burde slippe ganske mye væske, men synes du at den virker veldig tør, kan du godt tilsette litt vann (1 dl er nok).

Koketiden vil variere etter tykkelsen på appelsinskivene, men fra en til halvannen time burde være nok. Synes du at marmeladen er for bitter, tilsetter du litt ekstra sukker. Marmeladen skal ha konsistens som en appelsinmarmelade når den er ferdig (den vil stivne når du setter den i kjøleskapet).

Avkjøl marmeladen litt og server den som tilbehør til ost.

 

Gladkarbo, ikke lavkarbo!!

Gladkarbo, ikke lavkarbo!!

mandag 14. november 2011  |  hverdagen, hverdagsmat, meninger, om mat, oppskrifter  |  2 Comments

Det blåser er lavkarbostorm over landet. Pasta, poteter og brød er ut. Det er nesten tomt for smør i butikkene. Jeg har bare en ting å si dere; blås i lavkarbo, kos dere med gladkarbo!!

Denne retten er laget på forespørsel fra en kammerat av Mannen. Den er fet, god og full av karbohydrater. Akkurat sånn jeg liker det! Klassikeren inneholder ikke sopp, men jeg synes det er god, så her får dere:

Pasta carbonara med sopp

200 gram bacon i terninger
2 små eller en stor kepaløk
4 champignons
2 dl fløte2 eggeplommer
revet parmesan

Valgfri pasta til to personer

Stek ternet bacon i en varm stekepanne eller vid gryte. Kutt løk i tynne halvmåner og soppen i skiver. Tilsett dette i stekepannen når baconet er gyldent og nesten sprøtt. Stek videre til soppen er brun. Hell over fløten og trekk pannen vekk fra varmen.

Hell fersk pasta i kokende vann tilsatt salt og nøytral olje. Kok i anvist tid og hell av vannet fra pastaen.

Skill eggehviter og eggeplommer og legg plommen tilbake i den ene halvdelen av eggeskallet. Bland den ferdig kokte pastaen over i sausen og bland godt. Dander i to tallerkener og sett eggeskallene med eggeplommene oppå retten. Høvl over parmesan og nykvernet pepper og server!

 

 

 

 

Spis deg glad!

Spis deg glad!

onsdag 21. september 2011  |  hverdagen, meninger, om mat, oppskrifter  |  4 Comments

For ikke lenge siden var jeg på foredrag/kurs med overlege, seksbarnsmor og selværklært livsnyter Berit Nordstrand. Hun har et brennende engasjement for mat og helse og mener at et riktig kosthold og fornuftige valg av råvarer kan gjøre underverker for både fysisk og psykisk helse. Hun sier at:

«Riktig mat kan gi mer overskudd og energi, bedre din hjernefunksjon, bremse aldringsprosessen, bedre ditt humør, bedre din søvnkvaltitet, og reduser din totale helserisiko. Og ikke minst – det kan gi mer livsnytelse.»

 

Jeg blir glad av å treffe mennesker som henne. En person som er overbevist om at det hun vet er viktig, og at det bør deles med så mange som mulig. En person som er levnede opptatt av mat og gode råvarer. En person som inspirerer og engasjerer og forhåpentligvis klarer å tenne et engasjement i mange fler enn bare meg.

Berit Nordstrand mener at vi burde spise mer frukt og grønt og spise mer grove kornprodukter, og mindre ferdigmat og halvfabrikata. Hun fokuserer på at man bør spise en regnbue av frukt og grønt om dagen, at vi bør velge fullfettsprodukter forran fettreduserte produkter og så lite sukker som mulig. Vi bør velge gryn framfor ris, fullkornspasta forran vanlig pasta, pålegg med brød til og ikke brød med pålegg på, syrnete melkeprodukter framfor vanlige melkeprodukter. Og vi bør spise så mye råe grønnsaker som mulig.

Alt dette, og mye mer, formiddlet hun på et meget engasjert og overbevisende måte. Uten å skape dårlig sanvittighet tror jeg hun klare å gjøre de aller fleste av oss litt mer opptatt av hva vi spiser til daglig.

Jeg er selv opptatt av mat og gode råvarer. Men ikke så opptatt og engasjert når det kommer til mat og dens mulige helsebringende effekt. Jeg har egentlig mye kunnskap om temaet fra kokkeskolen, men etter mange år som hotell- og restaurantkokk har helse og sunnhet veket plass for gode smaker og fancye tilbredningsmetoder. Jeg kommer nok ikke til å endre min måte å lage mat på, eller slutte å spise sukker og annet godt. Men hun har gitt meg en vekker og jeg har nå en litt annen tanke om sunnhet når jeg står på mitt eget kjøkken og lager mat. Jeg skal prøve å lage litt sunnere middager, øke vårt forbruk av frukt og grønnsaker og bli flinkere å lage sunne alternativer når sulten kommer snikende mellom måltidene.  Mest av alt for Lille Tulla sin skyld, men også fordi Mannen og jeg fortjener det.

Du kan lese mer om Berit Nordstrand og hennes tanker om mat og helse her.

Påvirket av hennes råd om å spise frukt og grønnsaker som inneholder alle regnbuens farger, laget jeg dagen etter kurset denne smoothien som falt i smak både hos liten og stor.

Smoothie med jordbær og gulrot (gir to store glass)

400 gram frosne jordbær
4 dl biola fiber med bringebær
2 dl appelsinjuice
1 gulrot

Ha alt i en blender og kjør til en glatt masse. Server i glass med sugerør.

 

Slipp barna løs på kjøkkenet!!

Slipp barna løs på kjøkkenet!!

søndag 28. august 2011  |  barn, hverdagen, kokk, Kokkelivet, meninger, om mat  |  5 Comments

Aftenposten skriver idag om barn og matlagning. Om barn som går sultne etter skoletid fordi de ikke kan eller får lov til å lage mat. Om barn som ikke slipper til på kjøkkenet fordi de griser og roter. Om barn som gjerne vil lage mat, men som ikke får lov.

Slipp barna til!!

Jeg har selv vært en rotete og grisete liten kokkespire hjemme på kjøkkenet til mor og far. Først kun som ivrig medhjelper, men etterhvert mer og mer på egenhånd. Jeg har laget kakedeiger som har endt opp utover store deler av kjøkkenbenken og kjøkkengardinene(!!). Jeg har svidd gryter sortere enn man skulle tro var mulig. Jeg har tatt feil av desiliter og liter (det blir det harde kaker av). Jeg har hatt hemlige bakeprosjekter mens vi har vært alene hjemme (og jeg vet nå at å blande alt søtt i kjøkkenskapet blir veldig søtt!). Og jeg har gått fra et kjøkken som så ut som et bombenedslag. Mange ganger! Jeg har aldri lært med å vaske godt nok av kjøkkenbenken hvis du spør min mor.

Men jeg har hatt røde bakeroser i kinnene og ett stolt smil om munnen. Jeg har prøvd og feilet og laget mange mer eller mindre vellykkede middager. Jeg har laget en og samme formkaken sikkert 100 ganger. Jeg har bakt boller og rundstykker. Jeg har fått lov. Og jeg har idag en enorm matglede og stolthet over å kunne lage god mat. Det tror jeg startet hjemme på mor og fars kjøkken!

 

 

 

Du kan lese Aftenpostens artikkel her.

En indisk anbefaling

En indisk anbefaling

fredag 29. juli 2011  |  anmeldelse, meninger, om mat  |  No Comments

Mannen elsker indisk mat. Eller det vil si, han elsker Chiken Tikka Masala. Det er det eneste han spiser når vi er på indisk restaurant. Og han blir aldri lei av det. Så for oss er det en måte å avgjøre hvor bra en indisk restaurant er på. En indisk restaurant vi lenge har snakket om at vi måtte besøke er New Delhi Indisk Restaurant i Øvre Slottsgate 10 i Oslo.

For noen dager siden tok vi med oss Lille Tulla, Mormor og Morfar og dro for å teste ut restauranten. Som småbarnsmor har jeg blitt opptatt av at restauranter skal være tigjengelig også for folk med små barn. Det er absolutt New Delhi. Vi fikk ta med barnevognen inn til bordet og da Lille Tulla våknet kom den hyggelige servitøren løpende med en barnestol til henne. Masse oppmerksomhet fikk Lille Tulla også, og det synes jo jeg som mamma er stas.

Restauranten har, som så mange andre indiske restauranter, en svært rikholdig meny. For mannen, er det jo som som sagt, ikke noe problem å velge, men for oss andre ble det mye lesing og grubling. Jeg synes ofte menyer på indiske restauranter inneholder mange rare navn og dårlige beskrivelser av rettene. Det hjelper jo ikke å vite at det er paprika og løk i retten hvis jeg ikke vet om det er hovedingrediensen, om det er en gryte eller bare noen kjøttstykker, om kokken kommer fra nord eller sør. Jeg endte, som så mange ganger før, med å følge servitørens råd og gikk for en lammerett som het Roghan Josh.

Vi startet alle med en Mulligatawny suppe. Suppen kom raskt og smakte godt. Den var sterk, men ikke sterkere enn man kan forvente på en indisk restaurant. Suppen var ikke så veldig stor, men til kun 49 kroner er det absolut bra nok.

Min lam Roghan Josh var smakfull og god og plasserer seg midt på treet når det gjelder indisk mat. Kanskje litt på den kjedelige siden av smaksskalaen. Jeg er opptatt av presentasjon, og synes at all maten vi fikk var delikat og pent presentert. Alle var fornøyd med hovedrettene sine, selv om Mannen syntes at hans Chiken Tikka Masala ikke var sterk nok. Han bestiller alltid madrass styrke, og denne gangen syntes han det var i svakeste laget. Jeg pleier å bestille mild, men siden mine foreldre bestilte medium kunne jeg ikke være noe dårligere. Og medium var ikke noe problem for meg, selv om jeg som regel synes det er for sterkt.

Alt i alt synes jeg at det var en bra opplevelse. Vi fikk god service, måtte nesten ikke vente på verken mat eller drikke. Maten var god, men ikke på noen måte ekstraordinær. Lokalene var pene og rene og vi hadde en meget hyggelig servitør. Prisen for to retter for fire personer, pluss mineralvann var heller ikke avskrekkende, ca 1200 kroner.

Er du på jakt etter et trygt og godt indisk måltid i Oslo som ikke skal koste for mye, vil nok absolut New Delhi være verdt et besøk.

Anmeldelse

tirsdag 21. juni 2011  |  anmeldelse, hverdagen, kokk, Kokkelivet, meninger, om mat  |  No Comments

Som kokk har jeg et elsk/hat forhold til dette ordet. Det gir meg gåsehud på ryggen samtidig som jeg synes det er fantastisk å lese mer eller minder proffesjonelle anmeldelser av restauranter. Andre restauranter vel og merke. Det er ikke like moro og spennede når det er oss det skrives om. Da er det bare skummelt. Skummelt og ondsinnet. Og jeg lurer på hvorfor de alltid må legge inn et lite men? Pirke borti noe som ikke var bra. Kan de ikke bare holde seg til det som er bra? Slemme, slemme anmelderne!!

Men nå var det noen andres anmeldelse denne posten skulle handle om. Og da er det jo bare gøy!! Spesielt hvis det er en restaurant jeg ikke har hørt om før, ikke har vært på enda, eller aller best, en ny restaurant jeg ikke har rukket å besøke enda. Sånn som nå.

Leste i Aftenposten på nett at det var en ny tapasrestaurant på Tjuholmen. Og ikke en hvilken som helst tapasrestaurant. Men Osloversjonen av Escalon, en av mine virkelig favoritt tapasrestauranter i Bergen. Maten er super, stemningen er topp, prisene overkommelig og servicen hyggelig. Akkurat sånn man vil ha det når man skal innta et avslappende måltid med tapas. Jeg er helt sikker på at jeg skal prøve denne restauranten før sommeren er over. Skal du?

Her finner du Aftenpostens anmeldelse:

Tapas med baller